Hvordan ville vennene dine reagert hvis du hadde sagt at partneren din er sjalu?
Antagelig ville de straks været en interessant og skandaløs historie de kunne fortalt og viderefortalt. Deretter ville de stilt bekymrede spørsmål og kanskje sett for seg at de måtte redde deg fra en manipulativ psykopat.
Sjalusi har nemlig dårlig rykte. Nesten alt som skrives om sjalusi, handler om partnere som utsetter hverandre for ekstreme kontrollregimer og frihetsberøvelse. Slike historier egner seg godt for skrekk-og-gru-artikler om hvor langt noen kan la det gå. Derfor kan det også være vanskelig å innrømme for partneren sin at man er sjalu.
Jenny og Petter var i bryllup, og Jenny kunne se hvordan Petter på nabobordet fant tonen med borddamen. Han var glad og sjarmerende og fikk henne til å le igjen og igjen. Jennys bordkavaler ga seg til å fortelle om alle gangene han hadde byttet jobb, og brukte mye tid på å argumentere med seg selv om når det enkelte jobbskifte hadde skjedd. Jenny kjente at det knøt seg for henne. Hun måtte bøye seg forover og holde seg fast i bordkanten mens hun studerte Petters borddame, som var ung og vakker. Yngre, vakrere og med finere kjole enn Jenny, som kjente seg grå og usynlig. Hun ble ond i øynene – de kjentes gule og smale. Den Petter som smilte og lo på nabobordet, hadde ikke Jenny sett på lenge. Hun fikk lyst til å gå bort og be om å få sitte ved siden av ham. Hun merket hvordan hun savnet at han var sånn sammen med henne – egentlig hvordan hun savnet ham. Hverdagene hadde tatt over livet deres, og de utførte pliktene sine uke etter uke uten overskudd til hverandre.
Hun så for seg at hun kastet borddamen ut av vinduet. Det var Jenny som skulle være gjenstand for Petters solskinn, der var det deilig å være, varmt og morsomt – levende, men hun satt fast ved siden av en gammel onkel som undret seg over hvorvidt han hadde sluttet å jobbe i Hydro i april eller mai 1988, eller kanskje var det mars? Etter middagen danset Petter med borddamen. Jenny fulgte nøye med. Hun satt et stykke unna og så dem bare når de svingte innom den nærmeste delen av dansegulvet. Petter hadde hånden i korsryggen på den unge, pene og de smilte og lo mens de danset. Jenny greide ikke å følge med på hva de andre snakket om, hun hørte ikke engang direkte spørsmål. Hun visste at hun var sjalu. Hun skammet seg over det, men hun greide ikke å la være, og hun greide ikke å si fra til Petter om det. Hun var sint over at han kunne neglisjere henne på den måten og være så åpenlyst kjekk og morsom. Hun vurderte å skjelle ham ut, men i stedet var hun kort og avvisende mot ham resten av kvelden og helgen, uten at han skjønte hvorfor.
En ting hun kunne ha gjort, var å be om en dans selv. De likte begge å danse, så det ville ikke ha vært noe rart, men hun holdt seg på avstand, redd for at smilet hans skulle forsvinne når hun nærmet seg.
Sjalusi fyrer opp negative følelser, og om du ikke greier å holde deg, men må dele dem med partneren, havner dere veldig fort i angrep og forsvar.
En bedre måte å nærme seg på er å fortelle partneren om hva du savner. Jenny kunne sagt noe i retning av at det var fint å se Petter så glad som han var i det bryllupet. Det minnet henne om den sommeren de var nyforelsket. Det var lenge siden hun hadde sett ham slik, og hun merket at hun savnet å se ham smile og le på den måten. Kanskje hun også kunne innrømmet at hun ble litt sjalu? Da ville Petter ha fått bekreftet at han var viktig for henne og hvem trenger ikke det noen ganger i måneden?
Det å vise den gode sjalusien kan gjøre godt for begge. Du er ikke nødvendigvis gal eller kontrollerende hvis du reagerer på at andre blir begeistret for partneren din. Det kan tvertimot få deg til å se hans eller hennes gode egenskaper med nye øyne. Hvis den som er sjalu greier å holde igjen det negative og heller si noe om hva hen gjerne vil ha mer av, øker sjansene for en fin samtale som kanskje kan bringe begge videre.
Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum i Parweb.no
Publisert i Dagbladet Magasinet 25. juni 2022
Kategorier: Sjalusi, Verktøy, Krangling