Par. Når er det lurt å ta en time?
1. Når man har det fint sammen. Min erfaring er at det alltid lønner seg å ta en time eller to mens det er fint vær i parforholdet. Da er det mye lettere å få til små endringer som har stor betydning på sikt. Kost-nytteverdien av dette er rett og slett veldig høy. Typisk vil vi da kunne snakke om noen faste mønstre dere har etablert i parforholdet. Kanskje handler det om kommunikasjon, kanskje handler det om hvem som bidrar med hva i hverdagen. Det er nå det er lett å justere kursen litt. Før frustrasjonene bygger seg opp.
2. Når det begynner å lugge litt i kommunikasjonen er det helt på tide å ta en time. Når dere blir irritert på hverandre og frustrasjonen over hverdagens krav begynner å presse seg på, er det lurt å være føre var. Kanskje kjennes det som om dere ikke helt orker eller har tid til å gjøre det nå, men et møte med en tredjepart nå kan gjøre at dere unngår større kriser i parforholdet.
3. Når kommunikasjonen bryter sammen og dere bruker energien på å kritisere hverandre eller forsvare dere, er det nødvendig å søke hjelp dersom dere ønsker å redde parforholdet. Ofte vil én eller begge ha tenkt at det kanskje vil være lettere å gå hver sin vei. Hvis begge med hånden på hjertet kan si at de ønsker å finne tilbake til hverandre er dette fremdeles mulig. Selv i parforhold som er i alvorlig krise er det mulig å finne tilbake til kjærligheten. Kanskje er det en stor jobb å gjøre, men min erfaring er at vi får det til hvis begge vil.
Parterapi
Året 2010 var et bra år for oss som driver med parterapi. Da kom to av de største teoretikerne innen parterapi til Norge. John Gottmann hadde seminar i Bergen i mai og Sue Johnson hadde seminar i Tromsø i juni. Disse har hver seg greid å inspirere hundrevis av forskere og terapeuter til å dokumentere hva som gir effekt når man går i terapi – særlig som par, men også individuelt.
For meg er dét et viktig, faglig utgangspunkt: At jeg skal vite at det jeg driver med virker – at det er empirisk belegg for det.
Når jeg driver terapi, enten det er med individer eller par, gjør jeg også noe som ikke er helt vanlig praksis. Jeg møter klientene i 2,5 timer av gangen. Min erfaring er at dette gir mye mer ro og fordypning enn man kan få til på en snau time. Forhåpentligvis behøver man derfor ikke å komme så mange ganger før bestillingen er oppnådd. Antall ganger bestemmer folk selv.
Vanligvis prøver jeg å få til omtrent følgende:
1. Ett møte med begge parter hvor vi blir litt bedre kjent og hvor vi blir enige om en bestilling og videre fremgangsmåte.
2. Ett møte med hver part – hver for seg.
3. Videre møter med begge parter inntil vi er enige om at bestillingen er rimelig oppfylt.
En sjelden gang blir jeg også kontaktet av par som forsåvidt har det bra, men som har en følelse av at de kunne hatt det litt bedre. Dette er en helt fabelaktig deilig henvendelse å få. En gammel kjepphest for meg er at jeg ønsker å få mer av enkel, praktisk psykologi ut til folk flest – de som har det helt ok, men som, med litt ekstra kunnskap, kunne fått det mye bedre. Om flere par gjorde dette, ville skilsmisseadvokatene få langt mindre å gjøre. Det holder gjerne med ett møte også!
Individualterapi
Ofte er det som en ryddejobb å finne tilbake til en slags ro i sjelen eller en god hverdag. Det skal ikke så mye til for å endre litt på et perspektiv, bruke kreftene litt annerledes, finne mulige forklaringer på spørsmål som gnager. Jeg jobber med folk på vei inn i en vegg på jobben eller hjemme, med kjærlighetssorg, med ledere og ansatte, og med mennesker som lurer på hva de skal gjøre med resten av livet. En samtale kan gjøre stor forskjell.