Ulik personlighet kan føre til unødvendig friksjon hvis man ikke lærer seg å snakke om det uten å havne i et vondt kranglemønster.

«Kaja» og «Kristian» kommer til meg for første gang en onsdag. Kaja opplever at det hun gjør, aldri er godt nok for Kristian. Hun føler at hun er oppe til en evig eksamen som hun daglig stryker i. Uansett hvordan hun lager mat, rydder eller vasker, møter Kristian henne med et oppgitt sukk. Kaja gjør sin del av husarbeidet, men ikke i henhold til Kristians standard. 

Kristian beskriver hvordan det er viktig for ham å gjøre ting ordentlig. I en hverdag med mye logistikk er det viktig å sørge for at daglige gjøremål blir effektivt og riktig gjennomført. Det er helt greit for Kristian å jobbe lange dager, og han erkjenner at Kaja har gjort sin andel av husarbeidet, men han greier ikke å la være å gjøre om igjen det husarbeidet han synes hun ikke har gjort godt nok. 

Kaja og Kristian er forskjellige på det personlighetstrekket som kalles «kontroll», som handler om hvorvidt man er strukturert og liker planmessighet, eller om man er mer ustrukturert og kan tåle rot og uorden. 

Par som er ulike når det gjelder kontroll, må raskt lære seg å snakke om disse forskjellene hvis de ønsker harmonisk samliv. Da Kristian for første gang kom hjem til Kaja, følte han at han måtte undertrykke sin spontane reaksjon på hennes rot. Det var ikke vanskelig for ham da. Han var forelsket og ville ikke risikere at Kaja skulle synes at de var for forskjellige. Hvis de i forelskelsens varme, hadde begynt å snakke om hvordan de var ulike, kunne de ha unngått et tabuområde. 

Gjennom forelskelsesfasen strakk de seg maksimalt for å tekkes den andre, men til slutt kom hverdagen, og med den, konfliktene. Til slutt hadde det gått for lang tid til at de kunne ta opp temaet uten at trykkokeren eksploderte. Kaja var fortvilet over at Kristian stadig overprøvde henne. Kristian sa aldri noe om at det hun gjorde, ikke var bra nok, men han vasket om igjen der hun hadde vasket, og hun følte seg udugelig. 

Når hun spurte hvordan hun kunne gjøre det riktig, på hans vis, trakk han seg unna. Han opplevde disse samtalene som traumatiske. Hver gang hun prøvde å argumentere for at hennes måte å gjøre det på, var god nok, opplevde han at hun ble nådeløs. Hun kunne skrike til ham at han ikke respekterte henne, at han var syk. Det gikk så langt at det ble lettere for ham bare å gjøre det om igjen i skjul, om natten, slik at hun ikke merket det. 

I parterapirommet prøver begge å vinne konkurransen om hvem som forteller den sanneste sannheten. De koker på hver sin måte. Hun blir høyrøstet og roper til ham. Han blir stiv i kroppen og unnvikende. De prøver å avgjøre om han hadde rett til å vaske kjøkkenbenken. 

– Vi var enige om at jeg skulle rydde kjøkkenet før jeg skulle lage middag, sier hun og lener seg mot ham mens hun søker øyenkontakt. Jeg hadde faktisk tørket over benken, og så kommer du pokker meg og vasker den en gang til mens jeg står der og skjærer løk. 

– Ja, men du hadde bare brukt papir, sier han mens han studerer armlenet på sofaen. Jeg bare vasket resten, slik at det skulle gå litt fortere å lage mat. 

De viser meg en sår, levende scene fra sitt eget liv. Dette handler om mye mer enn kjøkkenbenken. Det handler også om mer enn en forskjell i et personlighetstrekk. Det handler om kjærlighetstvil. Er du der for meg? Finnes det et vi? Er vi på samme lag? Er vi ikke på samme lag? 

Det som i utgangspunktet burde være en håndterbar forskjell i personlighet, har utviklet seg til en eksistensiell krise i parforholdet. Kaja og Kristian lurer på om de kan fortsette å være et par.  

Hvis Kaja og Kristian tidlig i forholdet, eller i livet, hadde lært seg ordene som skal til for å snakke om forskjeller, ville de kanskje visst at slike forskjeller ikke er det samme som mangler i respekt eller kjærlighet. Mennesker som har vent seg til å snakke om hvordan man er forskjellige, har et forsprang i relasjoner. Det har ikke Kaja og Kristian. Nå må vi finne ut hvorvidt de kan lære seg å takle sine ulikheter med respekt og toleranse, eller hvorvidt de velger å fortolke ulikhet som manglende kjærlighet og gi opp. 

Publisert i Dagbladet Magasinet 3. mars 2020
Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum i parweb.no
Kategorier: Personlighet i parforhold, Relasjonstips, Dårlig kommunikasjon, Kranglemønstre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *