Når samlivet føles som et evig rettsdrama, blir det vanskelig å finne veien til et forlik.
Anna og Adrian er advokater. De er begge dyktige fagfolk, og da de møttes var Anna advokatfullmektig mens Adrian kjempet for å få partnerskap i advokatfirmaet han jobber i. Da Anna ble gravid, fant de ut at hun skulle søke seg over i det offentlige. Det regnet de som det lureste, i og med at det å ta ut mamma- eller pappaperm gjerne får glasstaket til å senke seg i advokatbransjen.
Nå har Anna og Adrian havnet i en tåke hvor de bytter på å anklage hverandre for alt mulig. Selv en tilsynelatende harmløs handling som å sende saltet kan bli oppfattet som uttrykk for kritikk eller anklage. En hvilken som helst rykning i ansiktet fortolkes negativt, og de bytter på å gå i forsvar og angrep. Par som havner her, går rundt i en evig tilstand av beredskap. Begge forventer at alt som kommer fra den andre, er en anklage det gjelder å forsvare seg mot.
De bruker samme ord om hvordan de opplever å være i denne tåken: Det er slitsomt, de er lei seg, de savner hverandre, de lengter etter oversikt og trygghet, men anklagene kommer så raskt og så automatisert at de ikke greier å stoppe.
Anna mener at Adrian har latt henne forstå at han har den viktigste jobben, siden han tjener vesentlig mer enn henne. Derfor er det rimelig at hun tar seg av alt på hjemmefronten. Hun mener Adrian kan oppføre seg som om hun er hans personlige sekretær hvis tid han kan styre som han vil. Tanken på dette gjør henne rasende, og hun minner ham på at hun fikk bedre karakterer enn ham på studiet og godt kunne vært den som jobbet seg opp til partner. Adrian kan anføre flere faktafeil og minst to feilslutninger i Annas narrativ. Hvis hun bare ville la ham snakke ut, skulle han med glede greie ut om hvordan ting egentlig henger sammen.
Anna og Adrian er ikke alene. Mange av mine klienter er advokater. De er ofte morsomme å snakke med fordi de er så verbale, men de har en lei uvane med å ta med seg sin profesjons verktøy hjem. Når de begynner en krangel, tyr de straks til juridisk sjargong og bruker den mot hverandre: – Primært mener jeg du er født lat, sekundært synes jeg du alltid er sur og tertiært er du bortskjemt.
Jeg prøver å møte dem språklig og ber Anna beskrive for meg hva de krangler om som hun oppfatter som trivielt, og hva hun oppfatter som konstitusjonelt. Deretter ber jeg Adrian gjøre det samme. De går gjennom listen sammen. Begge oppfatter alt de krangler om, som trivielt. De krangler altså egentlig bare om småting – men hvorfor kjennes det da så vondt? De ser på hverandre og kommer til samme konklusjon samtidig: Ikke noe av kranglingen deres handler om at de vil gå fra hverandre slik de har trodd. Altså er kranglingen triviell, ikke konstitusjonell.
De smiler til hverandre, og Adrian må felle en tåre. Hver eneste lille krangel har kjentes som om den skulle være tilstrekkelig grunn til å gå fra hverandre. Nå fikk de plutselig en velkjent metafor å forholde seg til, de føler begge at de er på tryggere grunn når de snakker om fag enn når de snakker om relasjon, og ikke-konstitusjonelle problemer kan de greie å mestre.
Hvorfor kan det likevel kjennes som om de vakler på randen av stupet? De er utslitt etter å ha vært i høy beredskap i flere år, alltid klar til forsvar og angrep. Begge føler seg avvist, og denne følelsen overdøver det som skjer i situasjonen; andre perspektiver slipper ikke til. Dette er helt normalt. Sinne og frykt er grunnleggende og lett tilgjengelige følelser som ofte har bidratt til våre urmødres overlevelse.
Anna og Adrian trodde selve parforholdet deres var truet, men tok feil av hverandres intensjoner, og de hadde ikke utviklet noe felles språk for hvordan de har det som par. Det å få inn noen velkjente fagbegreper i samtalen har endret hvordan de oppfatter det som skjer. En i utgangspunktet uutholdelig og håpløs situasjon er blitt til noe de tror de kan mestre. De begynner med vissheten om at kranglingen ikke betyr slutten på forholdet, deretter gjelder det å lære seg å unngå å havne i offerroller. De må kunne styre selv når de velger å krangle og når de velger å la være. Dette krever trening, men belønningen er stor: et bedre liv.
Publisert i Dagbladet Magasinet 13. februar 2021
Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum i Parweb.no
Kategorier: Relasjonstips, Dårlig kommunikasjon, Kranglemønstre