Vil du ha et nyttårsforsett som virkelig betyr noe? Prøv gyngestoltesten.
I Dagmars familie handler nyttårsforsettene gjerne om å bli kvitt uvaner. De starter friskt, men lykkes sjelden. Hun vurderer et annet slags nyttårsforsett i år. Hun har alltid vært redd for døden, 2020 bragte liksom døden nærmere, men ingen i familien vil snakke om det. Derfor ønsker hun å finne en måte å nærme seg temaet på. Problemet er at det er så lett å styre unna ved i stedet å snakke om evig liv eller alternativer til døden.
Det finnes minst fire forestillinger om hvordan man kan unnslippe døden: Den første handler om å unngå den fullstendig, for eksempel ved å finne ungdomskilden eller en livgivende pille eller stamceller som gjør at kroppen overlever på ubestemt tid. Den andre handler om å forlate kroppen og bli gjenfødt eller reinkarnert. Alternativt kan man fryse ned kroppen og håpe på at noen gjenoppliver deg en gang når det blir teknisk mulig. Den tredje handler om at vi alle har en udødelig sjel som blir tatt opp i en høyere enhet, for eksempel paradis, alternativt at det blir mulig å overføre bevissthet elektronisk, slik at den kan lastes opp i skyen og leve videre som avatar. Den fjerde måten er å etterlate noe som kan leve videre i generasjoner, gjennom etterkommere eller ettermæle.
Forskningen om såkalt dødsbevissthet har tatt utgangspunkt i at folk som har vært utsatt for en nær-døden-opplevelse, ofte har rapportert at de etterpå setter større pris på livet. De greier å se hverdagen i større perspektiv. Hvis det før var uaktuelt å levere noe annet enn et helt perfekt produkt på jobben, er det nå mulig å levere noe som er godt nok. De ønsker å bruke mer tid på familien. Siden de fleste av oss heldigvis slipper å havne i nær-døden-opplevelser, kan man rett og slett nøye seg med å snakke om liv og død. Det har vist seg at det også virker ganske bra. Folk som gjennomfører denne typen samtaler, rapporterer også ofte at de har fått nye perspektiver på livet.
Det betyr at mange kan få det litt bedre ved ganske enkelt å snakke om døden i stedet for å late som den ikke finnes. Dagmar ville gjerne prøve. En måte å gjøre det på er å tegne en strek på et papir – en livslinje. Starten på linjen er fødselen, slutten er døden. Dagmar gjorde dette med mannen sin, Didrik, en helg i desember. De fant ut at de antagelig var litt over midtveis i livet, statistisk sett, og de stilte hverandre spørsmål om livet: Hva var det mest skjellsettende du gjorde før du var ti, før du var femten, før du var nitten? Hva gjorde du, hva tenkte du, hva følte du? Hvilke verdier var viktige for deg da du tok det eller det valget? Til Dagmars overraskelse, greide de å bruke mange timer bare på å snakke seg frem til idag. Det gikk en uke før de fant tid til å fortsette. Om de nå er omtrent midtveis i livet, hva vil de gjøre med resten av tiden?
Gyngestoltesten kan være en bra måte å få fugleperspektiv på livet på: Tenk deg at du sitter i en gyngestol på gamlehjemmet og ser tilbake. Hva er det viktigste du har gjort? Hva skulle du gjerne ha brukt mer tid på, og hva kunne du gjort mindre av?
Folk som tar gyngestoltesten, konkluderer nesten alltid med at de viktigste tingene ikke handler om karriere, luksusopplevelser eller eiendeler. De eneste spørsmålene som betyr noe, er: Har jeg elsket? Ble jeg elsket?
Dagmar og Didrik fant ut at de ihvertfall ikke har strøket. Kanskje jobbet de litt for mye i noen år, og dette gikk på bekostning av tid med eldstebarnet, men de er enige om at det også er ganske mye kjærlighet i å sørge for at familien har det de trenger. Dagmar lurer på om det kan være en idé å lufte denne tanken med eldstebarnet også? Jeg mener at det absolutt kan ha noe for seg. Om eldstebarnet har opplevd dette som et savn, vet vi ikke ennå, men å stille spørsmålet er uansett en måte å vise omsorg på, idag.
Det neste spørsmålet Dagmar og Didrik må forholde seg til, er om de ønsker å endre noe. Den måten de har lagt opp hverdagene på nå, er det slik de vil ha det? Hvilke verdier ønsker de å leve etter i den siste halvdelen av livet? Dette årsskiftet har både Dagmar og Didrik endret sitt nyttårsforsett. Det handler ikke om slanking og røyking, det handler om å bestå gyngestoltesten også i 2021.
Godt nytt år!
Publisert i Dagbladet Magasinet 2. januar 2021
Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum i Parweb.no
Kategorier: Relasjonstips, Kranglemønstre